Thailand

Da jeg satte meg på flyet til Thailand, ante jeg ingenting om hva som ventet meg. Så langt hjemmefra har jeg aldri vært før. Må si jeg gruet meg litt til den 11 timers lange flyturen til Bangkok. 
Vi kom ombord på et kjempe fly. Her var det fri bar, egen meny og en underholdnings skjerm foran på setet, fult av filmer, tvserier og spill. Dette var virkelig noe helt annet en hva jeg har opplevd tidligere på mine utallige flyturer på kryss og tvers i europa og til afrika. Dette var jo ikke noe å grue seg for, selv for en som meg med en smule...(litt underdrevet)...flyskrekk:)

PATONG 

Langt om lenge var vi endelig framme i SMILETS land, ja hvis du tror folk overdriver når de sier at Thaier smiler og ler stort sett hele tiden, gjør de ikke det. Her er det smil og latter overalt. 
Vi hadde valgt å bo på Duangjitt Resort. En kjempe fint hotel i utkanten av Patong. Ja Patong er en by full og liv, men hotellet var en utrolig fredelig oase midt i et kaos av butikker, barer og en smule andre tvilsomme steder. 


Det er så utrolig frodig overalt. Grønne palmer og blomster overalt. Så fantastisk pent. De første dagene slappet vi bare av. Det tar et par dager før kroppen vender seg til tidsforskjellen. Det er opplevelser overalt. 
Du kan nyte en times massage for under en 100 lapp....for en luksus. Noe annet morsomt er FISH SPA.


Her setter man føttene ned til ivrige små fisk, som flittig går igang med å spise død hud fra føttene dine. Ja må nok innrømme at det høres litt spesielt ut i starten men dette måtte jo prøves. Er man utrolig kilen er det nok mer tortur en nytelse:). Dette sies å skal hjelpe på bl.a psoriasis pasienter. Det finnes også store kar der man kan legge hele kroppen ned i, men der gikk grensen for oss, vi nøyde oss med å få føttene "spist".






GiBBON REHABILITATION PROJECThttp://www.gibbonproject.org/

På Phuket kan man også besøke et senter for Gibbon Aper. Dette er en frivillig organisasjon som hjelper Gibboner som har vært i fangenskap tilbake til naturen. 
Det er i dag forbudt å Gibbon aper i Thailand, men myndighetene gjør ikke stort for å hindre dette. Søte små Gibbon unger blir tatt med til byene for at griske mennesker kan tjene penger på de.  Når de da blir eldre blir de ofte etterlatt til seg selv.  De blir smittet med sykdommer og har psykiske problemer da de er blitt misshandlet.


Her på dette sentrer jobber det frivillige mennesker som ofrer sin tid og krefter på å hjelpe disse apene tilbake til naturen. En veldig krevene og lang prosess. Det kan ta opp til 6 år før de kan vende tilbake til junglen. Noen er også i så alvorlig tilstand at de aldri kan komme tilbake til naturen. Det fantastiske skapninger, utrolig fasinerene. Det er nok også det som har gjort at de lett blir et offer for mennesker. 
G.R.P jobber også for å beskytte den siste regnskogen som finnes på Phuket, og å skape bevisthet om viktigheten av å ta vare på miljøet. De underviser også lokalbefolkningen i å ta vare på skogen og dyrene, og se på dette som en viktig støttekilde.  

De vi reiste sammen med har adoptert denne Gibbonen. Hun heter BAMBAM. Gjennom frivillige donasjoner kan man støtte dette fantastiske initiativet. Å hjelpe naturen handler mange ganger om undervisning. Jeg var ikke klar over det forferdelige livet mange av disse Gibbone går i møte. Så hvis du er på ferie i Thailand og noen tilbyr deg å ta bilde sammen med en søt liten gibbon. Så husk at de får tak i ungen ved å drepe moren, og når den personen som er sammen med den ikke lenger kan tjene penger på den, blir den forlatt eller overlatt til seg selv. Disse fortjener å svinge seg høyt i trærne, for det er der de hører hjemme, ikke som en turistmagnet eller som et kjæledyr